Årsavsluttningens ord….

Timeout for Catalyzator………
Mekking av julemiddag… opptil flere turer over “tunet” daglig… flere pirat-taxiturer for “Nabo’n” både før og etter jul… i det hele tatt… overload og sikringsbrudd… nå soves det å soves det å soves det… hadde Catalyzator endelig fått sove så hadde ho jo sluppet å ha det så jævlig, men sove er umulig, kroppen vandrer inn og ut av feber og halvsoving og totalt kollaps… noen minutter “oppegående” for å få besøkt toalettet, drikke litt vann, titte innom pc’n og taste ned et par romjulskommentarer og bearbeide sin mentale status, sove… feber… halvkomatisk soving og mer feber… Catalyzator føler seg som en kassert grå handlevogn… eller et vasstrukkent råttent jorbærjorde i midtvintersgråvær…

Catalyzator har alltid elsket å kjøre bil og alt som finnes med motor… Jo mer motor jo bedre… Hun har kjørt på langs av europa flere ganger årlig helt fra hennes sertifikat var knapt en time gammelt… inntill kroppen satte bremsene i lås… selv bilkjøring har blitt en påkjenning nå for denne kroppen som knapt nok tåler å stå oppreist i noen minutter av gangen… men hun mobiliserer gjerne for å hjelpe… hjelpe denne gamle “Nabo’n” som ingen andre stiller opp for… Trossalt… denne gamle “Nabo’n” er jo hennes mor og den eneste som yter en hjelpende hånd slik at Catalyzator kan nyte et varmt måltid hver eneste dag. Catalyzator er litt stollt av å kunne meddele at av ALLE familiens medlemmer så er hun den eneste som har kjørt skadefritt i alle år, hittill iallfall, å hun bærer bragden med stollthet… (lov med litt selvskryt også vel…)

Det nye året ventes inn på autopilot og det er ingen glede å spore i garasjen utover murremalelyder fra de to hengivne samboerne på verandaen og den firbente fremmedpusen som tolmodig venter der ute i møkkaværet på litt julemat… Catalyzator minner seg selv på at “rom ble ei bygget på en dag” og selv om kommunen har vedtatt at Catalyzator har behov for både hjemmehjelp og personlig assistent (BPA) så er det jo ikke å forvente at det skal kunne ytes en slik hjelp i en bråvenning… et år har gått siden kommunen gjorde vedtaket og Catalyzator har ennå ikke fått noen slik hjelp… Hva hun gjør i mellomtiden? …næ…. hun blir dårligere… mer oppgitt over samfunnets svik… Hva annet kan hun gjøre?

Catalyzator ser også på sin “Nabo” med oppgitte øyne… ikke oppgitt over “Nabo’n”… men over familien… “Nabo’ns” sønn som aldri løfter en finger for å hjelpe den gamle damen… “Nabo’ns” sønnesønner som ikke engang gidder å hjelpe henne selv om de får betalt timeslønn fra hennes egen lommebok…

Julegaven fra noen venner som fremdeles står hos sønnen og ikke blir levert… Den inneholder julesild som hun hadde gledet seg til å nyte i romjulen på tradisjonellt vis i lang tid… og bursdagen som hun feiret i stillhet, fire dager efter julaften, uten å felle en tåre over sin sønn som var for travelt opptatt til å levere den etterlengtede julepresangen… Catalyzator hater dette mennesket som er så bortskjemt og oppfører seg så egoistisk mot sin mor… At han også er Catalyzators bror er kun et skjellsord på tunet… Denne vellykkede sønnen av “Nabo’n” som bor bare 15 minutter unna i sydlig retning og har sitt advokatkontor 15 minutter unna i nordlig retning… med vellykket kone og tre vellykkede sønner, passerer altså daglig uten å hilse sin mor med et lite besøk… Da hun lå på sykehuset var han snar med å “stille opp”… hvorfor det?… Det var når hun kom hjem hun hadde behov for hjelp… men da ble hun overlatt til ensomheten… ventende… og julegaven som hun ennå venter på… neida… sønnen reiste med familie og venner på vintersportssted og har ikke tid til gamle og sjuke som bor i skogen… Det viktigste i livet er ikke din mor, det sier min bror… Status… festlige sammenkomster og “venner” i de høyere sosiale lag… jo fler jo bedre… DET er viktig å prioritere sier han… men jeg fulgte aldri min storebrors fotspor…

Jeg valgte å følge vår fars fotspor, og jeg blir ved min lest !

Jeg håper det nye året bringer glede til oss alle…

Velkommen videre inn i VLOGG 2008 og GODT NYTT ÅR !