« © »

Vindkastene river i det sarte bladet som ennå ikke har sluppet taket sitt på ospegrenen, ikke har det blitt høstgult ennå heller, det rives og slites i vindkastene og til sist må det gi tapt for kreftene som ubønnhørlig hiver det rundt som i en karusell, opp, ned, bort og langt vekk fra der det hørte hjemme blir det med sterke usynlige krefter kastet og slengt som om det var en verdiløs substans uten hjem……….

Den ennå varme grønne skogen blir marmorert av noe hvitt som kommer fra ingensteds og varsler at den snart vil legge sin skarpe tvinge over restene av et vakkert sommerminne som blir hermetisert av redsel og vaktsomme tanker for det som gyser seg frem med kulde og nådesløshet i en uendelig ventetid uten retrett……..

Ensomheten….
Minnes et blikk….
En tanke som ikke slipper….

« © »

Blog Image

Sånn eller så går det litt på “halvtolv” for tia….
Kroppen er i det misstrivlige hjørnet og sliter litt….
Det kommer nok bedre dager igjen…. snart….
Vinker Vakkert til CyberSpace’s vandrere 🙂