Catalyzator om norsk fattigdom, dessertgenerasjonen og “rettferd” ?
Hva er fattigdom egentlig ?
Er det en bestemt norm ? er det dine pengedisposisjoner kontra naboens ? er det hvordan du føler deg når du våkner om morgenen ? eller hvor mye penger du kan tillate deg å drikke opp på festing en helg, eller en sydentur ? Vi deffinerer nok fattigdom svært ulikt men vi har alle noe felles: vår egen oppfattning av vårt velbefinnende kontra samfunnet vi føler at vi tilhører og mangler i det’s sammenlignbare forhold.
Kan fattige folk sykkle på butikken å handle fritt hva de vil ?
SÅ….. Hvilket samfunn tilhører vi ?
Det samfunnet jeg tilhører føles som et kapitalistisk jagende samfunn som ønsker mest mulig feriereiser til syden, alkoholbasert festlige sammenkomster i helgene, nytt kjøkken hvert tredje år, ny bil hvert femte år og nye moteklær hver uke samt seksti tv-kanaler via kabel foruten å ikke glemme høyhastighets internett til minimum en hel familie på fem i konstant nettshoppingtrafikk med visa’n og minst tre mobiltelefoner hvert halvår !
Noen fattigfolk må kjøre til sverige for å ha råd til å handle mat…….
VEL…… Jeg har mat og varme (‘o’)
Hva mer trenger vi egentlig ? er det fantasien vår det har gått hull på ? har vi ikke lenger hværken kreativitet eller fysisk evne til å gjøre noe uten å bruke penger ? er det kun pengeforbruket vårt som gir status og respekt samt følelsen av å leve ? har vi solgt vår egen sjel for en sydenbillett og passive opplevelser med kulinariske coctails servert fra Rimi og Prix med bonuspoeng ? …… tragisk ……
Har fattige folk mat på bordet ?
Fattigdom kan også være: urettferdighet!
Jeg kjenner flere personer som er uføretrygdet på lik linje med meg selv, med samme grunnlag for pensjonsutbetaling, derimot har disse av ulike årsaker ikke blitt eier av sin egen bopel med det resultatet at de holder sin formue på null og blir beskattet NULL mens jeg som eier min egen bopel mister denne fordelen og sitter igjen med langt mindre å betale mine regninger for. Er dette rettferdig ? Vi har jo trossalt samme grunnlag for trygden som skal kompensere for vår deffekte kropp, men vårt liv og levnet gir oss altså totalt ulik mulighet videre når det gjelder å vedlikeholde våre valg og interesser.
Noen fattigfolk er gjestmilde å deler gjerne sin siste slant…..
Årsaken til mitt lille tankesprett på Vlågg’n idag kom fra en aldri så liten surf og lesing av noen artikler hvorpå jeg la igjen noen små kommentarer. Artiklene finner du via linkene herunder:
http://www.blogging.no/blog.php/gahill/post/19757
http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/10/16/515137.html
Fattigfolk vet ingen ting om politikk…..
Tak over hodet og mat på bordet 🙂
Skrevet av: Catalyzator , 17.10.2007 kl. 12:58
Jeg er uføretrygdet…..
Har vært avhengig av trygd i omkring 15 år og henger selvfølgelig langt bakut i forhold til arbeidsføre i min alder hva gjelder boligstandard og fritidsmuligheter MEN jeg har tak over hode og mat å spise og varme i ovnen så den grunnleggende fattigdommen finnes ikke. Derimot vil jeg tro at svært mange idag definerer fattigdom utifra mangel på sydenturer, moteklær og luksus som man påstår å måtte ha behov fopr fordi “alle andre” osv men dette har ingenting med fattigdom å gjøre derimot er det grådighet og kapitalismens annsikt.
Kompensasjon for deffekt kropp burde ikke skattelegges!
Skrevet av Catalyzator 17.10.2007 kl. 13:10
Fjern skatteleggingen av trygdeutbetalinger! Uføretrygd er en kompensasjon for tapt arbeidsevne og er begrenset til en viss prosentsats av inntekt hvorpå den derefter beskattes “som inntekt” og minsker drastisk for mottakeren. Denne skatteinntekten er ikke stor hværken for stat eller kommune men den er gedigen for den enkelte trygdede som nærpå “lider i utrengsmål” ved denne skatteleggingen og ennå værre er det dersom en trygdet eier, gjeldsfritt, sin egen bolig da dennes formue fratar den trygdede for skattelettelsen som kommer de uføretrygdede til dels. En avvikling av beskatting av varige trygdeytelser er et rimlig tillskudd fra stat/kommune og et enormt løft for de trygdede!
????? hvor ble det av dessertgenerasjonen ?
Ja….. sånn går dagene her i skogen….. med politiske snøft og andre grynt attåt....
Så riktig så riktig Sirenia
Vi er jo egentlig ganske heldige at vi lever i dette landet 🙂
*Vinker vakkert fra stadig kaldere høstskog i øst*
Sanne ord fra skogen østpå idag. Heldigvis er ikke ytre fattigdom synonymt med indre, snarere tvert om. Må man greie seg med mindre er det andre ting som teller mer.
Sålenge vi kan drive på med skriving og blogging Catta, for nettet er livsviktig for ufrivillig syke og hjemmeværende, behøver vi aldri kjenne oss fattige. Og VI HAR valg. Iallfall jeg, men vi burde ikke bli tvunget til salg av hus/eiendom grunnet fattigdom heller.
Sender en klem i oktoberkvelden og vinker østover.
Mighty Gringo
Å det tror jeg nok at erfaringen også vil vise de fleste om de ønsker å se 🙂
Man trenger godskjelov ikke ha mange penger for å leve ett OK liv, selv om man bør ha det tåkete begrepet tilstrekkelig å leve for.
Believe me, I know.
Det beste i livet er gratis.