Catalyzator gir en innledende utlevering:
(før PannekakeMannens visitt del II )
En kropp…..
Kan være kjekt å ha om man ønsker å ha litt glede av å være født liksom….. men fyflate å plagsom den blir om den blir deffekt og ikke blir ivaretatt på rett måte i sine deffekteriske og problematiske faser og sekvenser….. Dette innlegget er nok et resultat av en forværrelse av de fysiske plager og deffekter som selvfølgelig tærer på den psykiske delen av kroppen…… Men mangelen på tilpasset hjelp og respekt er nok det som får begeret til å koke over når konklusjonen trekker sitt siste sukk….. Hva om noen tenkte lenger enn sin egen nese ? og aller helst….. lenger enn min (‘o’)
Tanker iblandet medisinske fakta:
Nå har jeg i en del år blitt så kraftig og raskt forværret av deffekter at jeg begynner langsomt å undres på om det går stort lenger….. dersom dette er aksellrasjonen inn mot den resterende del av livet mitt så frister det å avslutte…… men på den annen side: er det liv…. er det håp. MEN er det virkelig håp? når legene nedprioriterer deg til et verdiløst element i norsk helsevesen ?…. å du ikke får noen adekvat hjelp til det aller nødvendigste…. ? Jeg har de senere årene opplevd en krakilsk akselrasjon i problemer med kroppen og dertilhørende smerter og bevegelsesproblemer. Selv søvnen er totalt ødelagt….. men finnes det noen lege som gidder å undersøke en slik allerede deffekt og ufør kropp? finnes det et helsevesen som tar en slik kropp innunder sin vinge med forbarmelse og omsorg?
Det som gjør meg ekstra oppgitt og dobbelt forbanna, er de stadige skriverier i landets aviser om legers slapphet i forhold til utskriving av medikamenter i hopetall til passienter som ikke skulle ha slikt eller som har behov for noe helt annet….. Jeg har flere deffekter og diagnoser som gir kroniske smerter og forværres enda mer ved selv den minste bevegelse…. MEN får jeg noe smertelindrende?…. neida….. ikke så mye som ei varmepute, pilletrille eller behandling av noe slag og ei heller søvnhjelp eller noe annet for den saks skyld. Flere av disse såkallte allmennlegene har uttalt, på tross av spesialistenes uttalelser, at mine diagnoser ikke kan behandles…… (‘o’) å da undres jeg på: hvor mange diagnoser og deffekter og medisinske funn kan man gjøre i en og samme kropp og alikevel forvente at passienten skal tro på en slik idiotuttalelse?
Det er opptill flere graverende funn på røntgen og ct og “gudveithva” av tester. Isjhias, Morbus Scheuerman, Prolaps i nakken og lende, bare for å nevne noen….
Det er gjort blodprøver som viser mangler samt vedvarende lavt blodtrykk målt med døgnmålinger med flere års mellomrom.
Det er konstantert CFS, FM og ME i nevnte rekkefølge med opptil 10års mellomrom.
Sånn ellers kan jeg tillegge at jeg har avføring ca hver tredje/fjerde døgn og ofte diaree eller det motsatte. Jeg har også store problemer med søvn og hjertebank/angstproblemer som virker å være økende i takt med søvnproblemene. Lysplager og lydsensitivitet begynner også å bli kraftig generende.
Konkluderende forklaring:
Ingen behandling…. ingen smertelindring….. ingen oppfølging….. NADA!
” Du har fått trygd! Grei deg sjøl! ”
Jeg fikk i høst overlevert en elektrisk rullestol fra hjelpemiddelsentralen, på tross av at fastlegen uttalte at han ikke kunne se behovet for et slikt hjelpemiddel, jeg fikk den for å kunne tilbringe mer tid ute og i naturen. Men jeg får desverre ikke brukt den særlig mye/ofte da den er ubehagelig å sitte i om turen varer mer enn 5 minutter, og styreanordningen svært lite tilpasset en person med lett triggerlige ledd og muskelsmerter samt sitteproblemer, spesiellt med tanke på at jeg kun har offroadterreng i min nærhet…… Ja… selv veien inn til min bopel er offroad… Bruke den på mer egnede steder? sier du!…. joda… men da må den transporteres til slike steder…. og da må jeg ha noe å transportere den med….. huh….(‘o’)
Avsluttende filosofi:
Å slik fortsetter problemene i en uendelighet som snart sluker hele mitt liv og min eksistens….. og intet jeg gjør virker som å bedre situasjonen….. det ene gjør det andre værre og jeg blir låst fast i en ring av deffekteristiske vondter og mangler som bare blir værre jo mer jeg prøver å forbedre…….
Som den lille frossne fuglen som landet i den varme kuruka….. HJELP! HJELP! ropte fuglen og Gårdskatten kom…. halte og dro og fikk den lille fuglen opp av dritten og i det samme øyeblikk som fuglen skulle takke for hjelpen ble ho kattens middagsmat (‘o’)
I flere år har jeg nå brukt mine resterende krefter på å ivareta min mentale og sosiale evne ved å lære meg å bruke data samt ha et sosialt liv via internett og fortsette en utvidelse av min horisont…… Jeg har også stablet mitt halvferdige liv i nye ordener og prioriteringer på min lille boflate…… Forsøker å holde et system jeg klarer å behærske, en orden i kaoset…. Men jeg er i ferd med å kapitulere….. min mentale helse og psykiske tillstand er i ferd med å bli ruinert….. likeså mine verdier og det jeg setter høyest i livet…. tråkkes ned i gørra av bedrevitende forståsegpåere…..
Nå undres jeg….. vil min selvhevdelse gå mot min egen tilintetgjørelse? eller vil jeg gjøre kort prosess med det systemet som fortsetter å utnytte min svakhet og slår handa av meg og lar meg ligge her i min egen bremseveske…… ? blir jeg en morder? eller blir jeg myrdet….. av noe eller av samfunnet…..
Tanker i natten….. skrevet om dagen….
Possitive avbrudd i skogen:
Og tankene, disse mine sutrende og gjentatte slitsomme tankene med stadig påminnelse om dette sviktende helsevesenet, ble til min store glede avbrutt av den omreisende PannekakeMannen igjen 🙂 Det ble en gourmetaften av dimensjoner med god film på titteboksen og masse fornøyelig skitprat attåt *fnis* :))))
GodMorgen på Sirenia
Jeg vei ikke hva værken Lyrika eller Brexidol er for noe så jeg har iallfall ikke
prøvd det…… Nå må jeg våkne årntlig før jeg prøver å tenke her…..
Alt for tidlig idag…. *sukk*…. Vinker Gmorrrgn fra skogen :)))
Innom i natten og ser etter nytt, og ser Sandri anbefaler Lyrika. Tok det i høst, 3 måndeder for å være sikker, men hadde minimal effekt. Størst effekt hadde det på lommeboka, det var rådyrt.
Greier meg godt på egentreninga og Innimellom Brexidol. Det er sterkt og kan ikke brukes lenge av gangen pga magen. Men det var meg da. Vinker nattinatti.
Sandri den gode snille omtenksomme
Ja…. Det å koke litt over i forbannelse er nesten som god medisin 🙂
En kjenner livet bobbler inni en og føler seg litt mer levende selv om gråten
og fortvilelsen ofte nok er på lur også……
Den enes død… den andres brød (‘o’) å sånn fortsetter det litt til…..
Stor varm god klem til deg her fra skogen med de rare i :)))))
Kjenner jeg føler meg makteløs når jeg leser dette Cata. Kjenner at jeg har lyst å spy av den såkalt velferden som er så til de grader bygget ned og forbeholdt enten de med sterkt nettverk( pådrivere), kjente og rike, og de sterkeste av de svake. Det lever mye darwinisme i systemene slik de fremstår i dag. Den sterkeste overlever….jeg håper du ikke føler jeg peker på deg for jeg er heller ikke tilpasset samfunnet slik malen er pr i dag.
Jeg har også undret meg stort over hvordan ME pasienter og andre med såkalte diffuse sykdommer, glatt avskrives. Det erkjennes at folk lever i daglige, nattlige smerter som ville fått Napolen til å hyle som en fødende kvinne, men kan man få noe smertestillende? Bli sendt til en smerteklinikk? Å nei, det er for spesielt utvalgte. Så jeg skjønner at du er forbanna og jeg er GLAD du blir forbanna, for da er det mer liv i deg enn du tror! 🙂
Har du foressten forsøkt Lyrica? Må bare spørre.
Du vet jeg gjerne viftet tryllestaven over deg der ute i skogen og magisk fikset et behagelig og godt liv for deg, men dessverre, jeg har bare verdslige krefter i så måte. Mitt håp er at alle som lever avskåret fra omsorg og omtanke i det daglige, vil bli hørt og sett en dag. På veien dit må vi alle være flinke til å be om konkret hjelp av de som kanskje vil stille opp. Jeg har alltid ville klare meg selv og har hatt vondt for å be om hjelp, men jeg har lært. Så, pannekakemenner som også ruller av bordet og hjem igjen når nok er nok er supert eller? 😉
Klem i dagen Cata – du er med i mine tanker hver dag!
Heisan på Nisselue
Bilder er tolmodighet…….. jeg er ofte utolmodig og der glipper detaljene…..
Dersom det er noe du står fast i bildedingsene så bare spør……
Det meste jeg har lært hittill er nettopp når noen ber om hjelp til noe og
da føles det plutselig som om tolmodigheten til å fortsette er inntakt å jeg lærer
litt mer for hver gang :)))))
Hei catta!
Trist å høre at du plages med kroppen og blir deppa av det. Godt da, at det finnes pannekakemenn.
Du nevnte data. Du er sannelig svært flink med data’en. Jeg kommenterte toppbildet ditt som var profft som fra et byrå. Jeg er også imponert over din omgang med Photoshop, som på Bandidosbildet 🙂
Nisselue vurderer nå å lære seg å skanne inn gamle bilder og pusse de opp i Photoshop. En reise tilbake i tiden.
Hold deg friskest mulig, catta!
Vennlig hilsen Nisselue
Heisann Sirenia Snille Damen som tenker på meg
Jeg har lest en del om det ja, men må nok isåfall vente til det kommer noen
seriøse utdanna i faget nærmere her….. Bør jo ha noen timer og sikkert flere
ganger i uka osv å da blir det alt for langt å reise helt dit….. Kanske dem utvider
med hotell så kan vi flytte inn der noen måneder….. Hehehe :)))))
Vinker vakkert til deg og pus fra meg og pusene :)))
Hei Cata.
Så du Puls ikveld? I Telemark er det en som bruker akupunktur og kinesisk trening bla for kroniske tilsatnder som ME, hjerneslag etc. Resultatene er oppløftende. Ta og søk litt på det da vel, så kan du plukke opp meg på vei ned, så skal jeg kjøre herfra.
Du må aldri gi opp! Klem til Catavenn i skogen som får besøk av hyggelig venn..koselig.