Catalyzator våkner til en deilig dag 15. November……trodde hun (‘o’)

Endelig er dagen her igjen hvor ting skal bli normalt igjen og jeg slipper å spise frossne ferdigmiddager micronisert til en masse av omtrentelig ferdigfordøyd mat…… Ikke for å kritisere ferdigmiddagprodusentene, men i lengden blir det både dårlig ernæringsmessig samt usmakelig trist kosthold for en som allerede har dårlig med matinntak, vitaminmangler samt elendig apetitt og når en har en snill “Nabo” som byr på middag nesten hver dag så smiler en selvfølgelig taknemlig og innfinner seg ved bordet i nabohuset til rett tid. Så idag var jeg glad da jeg våknet og tittet nedover mot “naboens” gårdsplass og så at den lille blå tornadoen var trygt plassert foran huset igjen. Naboen har nemlig vert bortreist en ukes tid, hun var barnevakt for sin sønns barn som aldri blir voksne nok til å greie seg selv… mer enn knaptnok så dem får tatt toget til oslo for å gå sine tilmålte timer på videregående (barna altså) samt fordrevet litt tid på hybelen sin hos sin FRP-onkel på statens regning, han, FRP-onkelen, sitter å bruker skattepengene våre i regjeringskorridorene og det er våre skattepenger som holder han med denne leiligheten som disse “barna” benytter når de går på skole i Oslo…….

Tilbake til “Naboen”….. Barnevakten…. den tredje sønnen av hennes sønn går på ungdomsskolen og trenger kanske litt omsorg til matpakkepakking og annet fjås når foreldrene er på ferieturer i syden i tide og utide så barnevakten var muligens påkrevd. Moderne foreldre former jo ikke sitt liv i forhold til sine barn må vite….. Det er besteforeldreplikten som avkreves til slikt. Så… etter en uke som barnevakt kunne hun, “Naboen” min, vende tilbake til sin ringe bopel og bære inn både ved og mat og annet nødvendig for å komme iorden samt varme opp huset etter sin en ukes lange utflukt.

Blog Image

Ved 13:30 tiden ringer hun meg….. hun hørtes “rar” ut å ber meg komme over en tur å ta med meg nøkler for å låse meg inn selv….. (‘o’) Da jeg entrer “Naboens” hus ser jeg hun sitter på kjøkkengulvet med telefon i handa å ser ut som ett gråmelert laken i svart bobblejakke…… Etter mye oj å men er hun atter i sittende stilling men denne gangen på benken ved kjøkkenbordet å hun virker omtåket og hun kaster opp….. Jeg tar frem blodsukkermåleren hennes, og etter en måling viser den 26,8 !!! Jeg ringer hennes fastlege for rådføring og han ber meg ringe 113……

Efter en kort halvtimes venting kommer BaaaaaBuuuuBilen og vi tar en ny blodsukkermåling sammen med helsepersonellet, nå har det sunket til omkring 22. illenok og hun blir fraktet ut i ambulansen for mer kontroller og så kjører de til sykehuset med henne.

Blog Image

Jeg håpet hun skulle komme hjem etter en grundig sjekk allerede i kveld så jeg holdt fyr i ovnen hennes og sørget for at huset ble varmt og godt, jeg tømte spybøtta og heiv søppla i bossdunken. Og så ringte sønnen…… hun skulle bli der til imorgen for flere kontroller og overvåking å han skulle reise innom der imorgen å høre hvordan det går videre. Og så….. litt senere på kvelden ringte hun selv….. Sykehuset hadde visst bestemt at hun antagelig skal bli værende til overvåkning noen dager.

Jeg må innrømme at jeg misunner “Naboen” min den der vedovnen…..

Blog Image

SÅ……
Da får jeg slenge en frøsen ferdigmiddag i micron å være glad for at ting fungerer iallfall…. Sykebiler og micro-ovner! Hva skulle vi gjort uten dem…….

Blog Image

Å sånn går nå dagene i skogen…..

OPPDATERING 16. November……
Etter mengder med tester og undersøkelser og ennå mer tester gjennom natten og kontinuerlig monitorering så viste det seg at hun hadde hatt et hjerteinfarkt….. Hun skal bli på sykehuset til monitorering over helgen og videre til Feiring for utredning om videre prosedyrer og behandling på Tirsdag. Feiringklinikken er hun kjent med, det var der hun ble bypassoperert i 1997…..

Å jeg biter neggler i mellomtia……..