Jeg mistet desverre helt all glede ved julepakker for omkring 15 år siden… Det var som om noen liksom dro ut proppen min, dolket meg i ryggen på en måte….
Det var noen år i mitt liv hvor alt som kunne gå galt gikk aldeles galt…. helse og økonomi er jo en følgesvenn/uvenn og da mitt var på det mest kritiske så mistet jeg både bosted, eiendeler og selvrespekten….. min egenverd ble nullet ut…. i flere år var jeg uten middler til å sørge for mitt eget livsopphold og julen ble min dommedag…..
Jeg ville vise at jeg satt pris på mine nærmeste selv om jeg var ramlet langt ned på samfunnets rangstige å jeg skrapet sammen de få “ørene” jeg hadde og kjøpte noen søte små gammeldagse blyanter som jeg kamuflerte inn i kremmerhuslignende pakkepapir, til de minste fant jeg noen tøffler av aller billigste, men søte og varme, på “tier’n” og pakket også disse inn så morsomt som jeg klarte……
I etterjulstiden fikk jeg inntrykk av at dette var “forbigått i stillhet” som om det var noe de latet som ikke eksisterte…. noen takk fikk jeg iallfall ikke…….
“Noen år” senere var min situasjon radikalt endret….
Dette tok jeg så konsekvensene av og mine nevøer fikk hver sin tusenlapp i kontanter og kunne da kjøpe seg det de hadde lyst på selv. Jeg følte at vi voksne trossalt ikke behøvde å sitte å bytte penger for å feire jul så min bror og hans kone, mine nevøers foreldre altså, fikk bare mindre ting, bøker og slikt…… men jeg fikk ikke engang ett takk…. i ettertid fikk jeg referert noen små stikk fra andre familiemedlemmer og at det virket som sure miner og utakknemlighet nok var som jeg hadde bedt om selv….. gjærrig som jeg var (‘o’)
Sannheten er vel at jeg på sett å vis har bedt om det selv…. Jeg ba om å slippe….
Jeg har aldri trivdes med dette julehysteriet og mine forsøk på å få respekt for meg selv som menneske har virket fånyttes….. jeg er dessuten ganske deffekt i min kropps uførhet og har derfor måttet prioritere egen nytte fremfor glede det lille jeg har greid med denne deffekte kroppen, spesiellt nå de siste syv årene, og derfor har familiens medlemmer sett på meg som en stor egoist som kun tenker på seg selv….. Men hvem er egentlig egoisten ? Den som krever noe av de svakeste i samfunnet, eller den som forsøker å glede på tross av sine muligheter……. ? Det kan nesten virke som om disse mine friske karriærestrebende familiemedlemmer faktisk veier et forhold på gullvekt og ikke ønsker å være bekjent av svakheter i slektstreet…….. langt mindre strekke ut en hjelpende hånd…… hvis ikke de er i ferd med å motta en forventet arv da….. isåfall kommer de løpende med sikklet langt ned på knea og grådigheten lysende ut av glupske øyne. Og selv om det er flere døgn siden du har fått skikkelig mat så vil de aldri forsøke å bidra med et varmende måltid i din utsultede kropp….. du kunne jo risikere å overleve…..
Jeg er blitt et ganske alene-ensomt menneske, forlatt av de som ikke fikk det de ønsket av meg, men jeg har en hel verden av mennesker her ute på internett som ser hvem jeg virkelig er. De ser gjennom manglende pynt, de ser tvers igjennom mine svakheter og mine dårlige uvaner, mine fillete klær blir oversett med kjærlighetens blikk for din neste…… og jeg gleder meg hver eneste dag til å ha kontakt med disse nydelige menneskene som kun mottar små ubetydelige digitale signaler fra meg her jeg sitter i en dårlig issolert garasje men varmt og lunt har jeg det alikevel takket være dem, tilåmed mine tyngste øyeblikk i nattens mulm og mørke så trer de frem med trøstende ord og varme klemmer i en ustoppelig strøm rett fra hjertet, det er alltid noen der ute i cyberspace som hører min gråt og er parat til å være der for meg.
I sammenligning til min egen alenehet vil jeg vise et bilde av en liten ukjent stakkar som stadig stikker snuta si innom tunet her……
Utakknemlighet….. Hva er vel egentlig dette ordets rette betydning ? Selv en tillfeldig vandrer, husløs og sulten, tar til takke med det jeg har å by på selv om det hverken er godkjent av såkallte dyreværnere eller andre forståsegpåere høyt oppe på den sosiale rangstigen…… (jeg fikk faktisk spørsmålet over telefonen for en ukes tid siden fra en av disse dyreværnerne som samler inn hjemløse katter og kaster dem i bur: Du gir den ordentlig mat vel? ikke middagsrester…… (‘o’) *sukk*… for noen idioter!!!!
OPPDATERT 10.Des ca kl: 18:40…….
Tar sånn halveis tilbake det utbruddet om “idioter” ovenfor her…..
ikke fordi noen har klaga men bare fordi liksom…..
Det ringte ei koselig dame derfra nå og lurte på åssen det sto til med LillePus
og det må man jo sette pris på, selv om vi kanske har ulike interesser og ser
litt forskjellig på saker og ting så er vi jo alle sammen interresert i at dyra skal
ha det godt og det er jo det viktigste 🙂
Forøvrig er jeg helt enig med deg, det er helt sinnsykt hele julehysteriet, folk blakker seg fullstendig til jul for ikke å “miste ansikt” tror jeg, alle må jo få gaver… Jeg får av og til hjemmelaget presang fra en tenåring, det er definitivt de kjekkeste presangene jeg kan få. I år har jeg imidlertid tatt en beslutning, alle mine nieser og venner får billige gaver ( har informert de om det) og resten av pengene jeg hadde kommet til å bruke gir jeg til dyrebeskyttelsen. Kanskje gaven da er med å redde en liten hjemløs stakkar, mye bedre investering det.
God jul 🙂
Nei helt idioter er vi vel ikke, vi som jobber for å redde dyr 🙂 hun har sikkert bare villet forsikre seg om at katten får nok og riktig næring.
Jenny – kattevenn midt på stigen 😉
Utrolig godt skrevet Lindis
Og vakre tanker også 🙂 Jeg er helt enig med deg at vi viser nok mer av hvem vi virkelig er her ute i cyber…… mange tror de skjuler seg men det er somoftest da sannheten pippler frem og den viser ofte mennesker som har blitt missforstått i årevis i “det virkelige liv” og mennesker som har utrolig mye å gi hverandre, vakre mennesker 🙂
jeg prøver pent igjen her da. Det jeg skrev sånn cirka, var at det ofte blir sånn at man ikke helt ser hvordan de som står en nærmest virkelig har det. At man gjør sitt beste, at man vil alle vel. Jeg har selv en bror som sliter både økonomisk og psykisk, men han er en sånn som alltid prøver å hjelpe alle andre, og gir av det lille han har. Og som deg opplever han vel stadig å få tilbakemelding på at det han gjør ikker er nok eller bra nok. Dessverre.
Jeg overraskes stadig av ditt humør og dine oppmuntrende og morsomme kommentarer rundt om på bloggene til folk akkurat når de trenger det mest. Det er en egenskap jeg setter veldig pris på hos deg, så vet du det. Du klarer som oftest å se noe positivt i ting, selv om du har det pyton selv. Du har nok en god porsjon humor innebygd 🙂 Du har rett i at mange nettvenner setter pris på deg og den du er, og nettvennskap skal man faktisk ikke kimse av. Det er ofte lettere å komme under huden på hverandre her på nett enn i virkeligheten. Her er det det man ytrer som er det viktige. Ikke hvem man er der ute med tanke på utseende, penger, status eller mangel på sådant. Det er de indre verdiene som er viktige. Faktisk.
Det ble nok ikke helt likt som første kommentar, men det spiller jo ingen rolle, den forsvant uansett ut i cyber 😉
Trøste Lindis Vakre Lindis
Flere har klaget om det i det siste…..
Kommentaren vises etter at du har sendt den kun hvis det er noe galt med koden.
Det skal vises en ny kode og tekst om at du må skrive inn ny kode…….
Trøste masse og varm god adventklem med julemarsipan på 🙂
men altså…hva skjedde nå da? Jeg skrev DEN lange kommentaren, og jeg SÅ at den var der. Men nå er den borte. Snufs. Blir jeg fjern-sensurert? Jeg skrev ikke noe stygt altså?
Dobbeltsnufs…
GodMorgen Femice
Ja du har så rett så rettt 🙂 Og når vi mimrer tilbake i hukommelsen og tar en
titt på St.Nikolas så var det jo de fattige som fikk juleoverflodet……
Idag har det liksom blitt til at de rike vil ha ennå mer og de bruker julen til
å vise hverandre hvor mye penger de har…… Fæle greier…….
Idag regner det her…… var jo litt frossent i går, nesten hvitt :)))))
Ønsker deg en superfin dag videre 🙂
Det der med gavepresset er det jeg liker desidert minst med julen!!
Hvis folk ikke kan vise takknemlighet for det de får uansett hva det er så er det de som er utakknemlige, og fortjener egentlig ingenting!
Hva man får handler IKKE om prislappen!
Julen handler om omtanke og samvær med familie og venner.
Folk gir ut fra både forutsetninger og ut fra hva de selv mener julen skal være, og det får man søren meg akseptere!.
Personlig blir jeg veldig glad for gaver det er lagt litt omtanke i, en tegning, om den er laget av voksen eller barn, hjemmelaget snop som bærer preg av at små barnehender har vært med i arbeidslauget, Pepperkakehjerter 🙂 og hjemmelagede julekort/julebrev.
Jeg vil heller ha en pose mummityggis til 10 kroner fordi noen har fått med seg at jeg liker sånne, enn en gave som viser at vedkommende bare har kjøpt en serie med håndklær bare for å gi no. Altså jeg er takknemlig for de håndklærne også jeg, men jeg har egentlig nok av dem… Dere skjønner hva jeg mener håper jeg.
(men jeg skjønner jo hvorfor man ender opp med der håndklærne også da… har jo ikke verdens beste husk selv, og til jul blacker jeg for søren meg ut… hva var det nå de hadde fra før og hva var det nå for godis de liker….)
Ja ja – kanskje jeg skulle jobbe litt i stedet for å bable i vei her 🙂
Ha en god dag!
Takk Sandri
Det er utrolig godt å få likesinnedes støtteerklæring om slike ting 🙂
Vi er mange, det vet jeg 🙂 Og vi blir tråkket på i det uendelige….
Som du sier: …..”gammel og ung falle om med trillende appelsiner gatelangs og ingen, reagerer”……
Det er grusomt hvordan samfunner utvikler seg, det er de kriminelle som blir gitt omsorg og hjelp, de trenger det jo…… Huff hvilken skjev verden vi er på vei inn i og dersom ikke politikere og de som styrer dette landet snart får opp øynene så er nok slike ofte omtalte “dommedags-sekter” de som taler sannheten nærmest snart….
God klem til deg og godt vi har cyber og hverandre så ikke alene-ensom-følelsen vinner over oss 🙂
Skjønner godt dine tanker Cata, virkelig. Verden er pinnadø rar, når folk nærmest oss ikke skjønner mer. Men slik er det noen ganger. Man ser ikke skogen for bare trær og alt som glitrer er ei heller gull sant?
Jeg hoppet av det maset nettopp av slike grunner du nevner. Ikke for min egen del, den gang jeg var frisk og rask. Men jeg har aldri hatt mye penger, og likevel strevde jeg så veldig for å glede alle rundt meg. Med gaver og hjemmegjorte julekort og what not som til slutt også kostet mer penger enn jeg egentlig hadde. Man hadde da barn selv som slettes ikke var av de som fikk for mye verken til jul eller ellers.
Jeg minnes et nyttår jeg møtte noen gamle venner jeg ikke hadde sett på lenge. Hvert år fikk de mine hjemmelagde julekort og stoppet meg på gata. Jamen, vi har ikke fått julekort av deg i år, vi ble så paffe og lei oss. Nå var dette faktisk omtenksomme og hyggelige mennesker, men likevel altså da jeg sluttet å gi, da kom takken? Pussig hva?? hehe.
Det skal være et ønske å gi, en glede og i dag skal jeg skrive om hjelpsomhet., For det er det slutt på her i bybøgda skal jeg si deg. Her kan gammel og ung falle om med trillende appelsiner gatelangs og ingen, reagerer. Ingen bryr seg. Det er helt utrolig faktisk. Jeg skjemmes over hvordan vi har blitt. Langt inn i sjela skjemmes jeg….
Klem til deg Cata: det er så lite man får gjort via cyber av praktiske ting, men du har rett, det er mange vakre sjeler som treffer hjertet og skjønner ut i eteren, og du er blant dem for meg!!!
