Årsavsluttningens ord….
Timeout for Catalyzator………
Mekking av julemiddag… opptil flere turer over “tunet” daglig… flere pirat-taxiturer for “Nabo’n” både før og etter jul… i det hele tatt… overload og sikringsbrudd… nå soves det å soves det å soves det… hadde Catalyzator endelig fått sove så hadde ho jo sluppet å ha det så jævlig, men sove er umulig, kroppen vandrer inn og ut av feber og halvsoving og totalt kollaps… noen minutter “oppegående” for å få besøkt toalettet, drikke litt vann, titte innom pc’n og taste ned et par romjulskommentarer og bearbeide sin mentale status, sove… feber… halvkomatisk soving og mer feber… Catalyzator føler seg som en kassert grå handlevogn… eller et vasstrukkent råttent jorbærjorde i midtvintersgråvær…
Catalyzator har alltid elsket å kjøre bil og alt som finnes med motor… Jo mer motor jo bedre… Hun har kjørt på langs av europa flere ganger årlig helt fra hennes sertifikat var knapt en time gammelt… inntill kroppen satte bremsene i lås… selv bilkjøring har blitt en påkjenning nå for denne kroppen som knapt nok tåler å stå oppreist i noen minutter av gangen… men hun mobiliserer gjerne for å hjelpe… hjelpe denne gamle “Nabo’n” som ingen andre stiller opp for… Trossalt… denne gamle “Nabo’n” er jo hennes mor og den eneste som yter en hjelpende hånd slik at Catalyzator kan nyte et varmt måltid hver eneste dag. Catalyzator er litt stollt av å kunne meddele at av ALLE familiens medlemmer så er hun den eneste som har kjørt skadefritt i alle år, hittill iallfall, å hun bærer bragden med stollthet… (lov med litt selvskryt også vel…)
Det nye året ventes inn på autopilot og det er ingen glede å spore i garasjen utover murremalelyder fra de to hengivne samboerne på verandaen og den firbente fremmedpusen som tolmodig venter der ute i møkkaværet på litt julemat… Catalyzator minner seg selv på at “rom ble ei bygget på en dag” og selv om kommunen har vedtatt at Catalyzator har behov for både hjemmehjelp og personlig assistent (BPA) så er det jo ikke å forvente at det skal kunne ytes en slik hjelp i en bråvenning… et år har gått siden kommunen gjorde vedtaket og Catalyzator har ennå ikke fått noen slik hjelp… Hva hun gjør i mellomtiden? …næ…. hun blir dårligere… mer oppgitt over samfunnets svik… Hva annet kan hun gjøre?
Catalyzator ser også på sin “Nabo” med oppgitte øyne… ikke oppgitt over “Nabo’n”… men over familien… “Nabo’ns” sønn som aldri løfter en finger for å hjelpe den gamle damen… “Nabo’ns” sønnesønner som ikke engang gidder å hjelpe henne selv om de får betalt timeslønn fra hennes egen lommebok…
Julegaven fra noen venner som fremdeles står hos sønnen og ikke blir levert… Den inneholder julesild som hun hadde gledet seg til å nyte i romjulen på tradisjonellt vis i lang tid… og bursdagen som hun feiret i stillhet, fire dager efter julaften, uten å felle en tåre over sin sønn som var for travelt opptatt til å levere den etterlengtede julepresangen… Catalyzator hater dette mennesket som er så bortskjemt og oppfører seg så egoistisk mot sin mor… At han også er Catalyzators bror er kun et skjellsord på tunet… Denne vellykkede sønnen av “Nabo’n” som bor bare 15 minutter unna i sydlig retning og har sitt advokatkontor 15 minutter unna i nordlig retning… med vellykket kone og tre vellykkede sønner, passerer altså daglig uten å hilse sin mor med et lite besøk… Da hun lå på sykehuset var han snar med å “stille opp”… hvorfor det?… Det var når hun kom hjem hun hadde behov for hjelp… men da ble hun overlatt til ensomheten… ventende… og julegaven som hun ennå venter på… neida… sønnen reiste med familie og venner på vintersportssted og har ikke tid til gamle og sjuke som bor i skogen… Det viktigste i livet er ikke din mor, det sier min bror… Status… festlige sammenkomster og “venner” i de høyere sosiale lag… jo fler jo bedre… DET er viktig å prioritere sier han… men jeg fulgte aldri min storebrors fotspor…
Jeg valgte å følge vår fars fotspor, og jeg blir ved min lest !
Jeg håper det nye året bringer glede til oss alle…
Velkommen videre inn i VLOGG 2008 og GODT NYTT ÅR !
Heisan i natten Snille Femice
Ja det er et stykke beta innover her, har du finni ut det du a (‘o’) kommer på kaffe snart du da :))) og det brøytes ikke så det blir å holde seg i ro når det blir for mye sånn hvitt…. før brøyta jeg jo selv, men jeg har STOOOOOR 4×4 så det går bra en stund….. Barna til brodern er voksne allerede…. ene studerer til lege i oslo blandtannet….. Har alltid vært sånn her men ble jo ikke merkbart før kroppen min sa stopp…
Nå er det snart et nytt å fint år, bare 24 små timer igjen nå så har vi blanke ark :))))) Jeg har ansvaret for nyttårsmiddagen så jeg må “skjærpe” meg masse imorgen å så kan jeg sove i tre hele dager etterpå…. :)))))) KLEMtilbake :))))
Høres ut som om din bror egentlig stoler på at du tar deg av mor siden du bor rett ved siden av… besøket på sykehuset var vel et blaff av dårlig samvittighet og plikt…
Men det er jo han som taper, han og hans barn, for hva er det han lærer sine sønner?
Han må passe seg, for eksempelets makt er stor… når han blir gammel så sitter han der ensom…
Send meg adressen så kan jeg hente julesilda jeg ! 😉
Håper dere får en fin nyttårsaften der inne i skogen! Kikket på kartet og det er jammen langt inne i skogen dere bor også da!
Hvordan i allverden går det når snøen legger seg, det undrer jeg meg på…
FemKlem
Heisan Sirenia den gode pusekattmatmor von Konglo
Jeg er litt usikker….. “Nabo’n” skal lete opp gamle notater men jeg kjenner ikke igjen W-navnet….. men det er ingen umulighet :))))) Jeg var antagelig bare 7-8 år gammel og husker huset/husene som naturpanelet kraftig og mørke beiset?, jungelaktig rundt huset med oaseaktig beplanting og en del av skuddtrofeene hang ute under takskjegget på uthuset der. Skulle vert kjempeartig å finne rett plass og sende en hilsen 🙂 Det utstoppede dyrehodet har vært med meg hele tiden og tankene har ofte vandret tilbake til den snille mannen…..
Vi satser på et nytt og godt år og masse glede og possitive overaskelser 🙂
Her sendes ingen rakett men jeg skal skue i din retning 🙂 Varm Klem 🙂
Sender varme tanker og klem til en sliten og skuffet Cata…
Men hvor artig det var å høre at du har vært hos Finn W. stemmer det ikke? Det bor jo mange av W.i disse områdene de har både hytter og hus på øyene omkring. Det er jo en stor trøst når kroppen svikter at en har levd et rikt liv før det ble verre. Allikevel vet en jo hvordan en helst burde hatt det.
Ellers går året mot sin slutt, og jeg skal jobbe virkelig hardt for at det nye året skal bli lettere enn det gamle. Det ønsker jeg virkelig at det skal bli for deg også, for jeg hører at du har det vondt. Men veldig bra at du tenker på gode minner.
Skal tenke på deg imorgen, det skal være klart i fjorden imorgen, så du får tenke at jeg sender en rakett for oss klokka tolv.
Nydelige gode Sandri
Litt stolt av meg selv idag, jeg har ikke blandet dere to, Sandri og Lindis, sammen til en, men idag ser jeg dere som to helt ulike, men alikevel like, og kjempevakre gode snille som gjør verden god å leve i. Har akurat vært inne hos “Nabo’n” og hun liker å høre om dere her fra bloggverdenen og alt vi slærver om her 🙂 Jeg forsøker å overtale henne til å entre dataverdenen….. Bare det å kunne meile og å lese blogger ville nok glede mye så jeg fortserre å overtale litt så får vi se iløpet av 2008…….
Ja som du sier Sandri, Fattige er de som ikke har tid til å vise empati, ikke tid til å være medmenneske, ikke tid til å dele seg med andre i forbifarten, DET er fattigdom mens vi er rike på hverandre 🙂
Hei Cata! Det er vonde og triste tanker jeg gjenkjenner. Har vel nevnt det før, at medmenneskeligheten, nestekjærligheten og hjelpsomheten blant mennesker i vårt samfunn ser ut til å etse bort i såkalt velstand. For hvem? Senest igår, merket jeg at selv de gamle, de eldre som er oppegående og av en annen oppdragelse, ser ut til å gi blaffen. man er seg selv nærmest. En dør blir sjelden holdt åpen for de som sliter, du må klare deg selv….en hyggelig gest blir målt opp mot tid og overtid og kroner og glitter. Javel, det er valg. Fattige valg sier jeg. Ironisk. For no man is an island, og enda lever flere og flere i sine små gylne bobler….
Jeg føler meg ikke fattig likevel når jeg ser på dette bildet. Tvert om. Jeg ser meg selv som rik, som ikke vil gå den veien. Som ikke har tenkt å kaste på båten solidariteten for de som ligger nede. Og jeg tenker på land med stor fattigdom, hvordan de holder sammen og hjelper hverandre som best de kan. de eier lite eller ingenting, men nestekjærligheten lever. Jeg vet hva jeg ville valgt om jeg måtte velge enten eller og selv som fattig i Norge er jeg rik. Som du cata, fordi du ikke har mistet kjærligheten – tross alt.
Jeg håper din kropp får ro og hvile og at lysere dager på alle måter vekker deg videre på ferden! At du føler deg som en kassert handlevogn, betyr ikke at du ER det. Du er så verdifull som noen annen og så verdifull du selv velger uansett hva andre mener. Glem det aldri vakre skogtussa 🙂
Kjempeklem og takk for veien gått så langt og mange nye steg videre! 🙂
Gode søte Lindis
Jeg skjønner godt reaksjonen din. Jeg liker ikke å utlevere meg og familien men det har holdt på i så mange år at istedenfor å fortsette å skjule alt og å stange hode i veggen å grine så skriver jeg åpent om det på nettet å lar andre mennesker se at slik er mennesker i vårt vellykkede samfunn. Samtidig føles det så inderlig godt å få medfølelse, bli trodd og hørt, reaksjoner slik som din er gull verdt for en sliten kropp.
Takk for at du krysset min vei her på nettet og takk for et supert bloggfølge i 2007 å det skal bli en stor glede å blogge videre i ditt selskap i det nye året som snart ramler i hodet på oss 🙂 Varm klem på Lindis fra Meg 🙂
Er det mulig sier jeg bare! Og svaret er tydeligvis JA! Og lindis blir både sint og opprørt og litt “hoppende” her, og vet jo at det ikke hjelper det minste. Men det er så MANGE som har det sånn. Så mange hvor familie og venner svikter når man trenger det som mest. Samfunnet også. Som du skriver, du er innvilget hjelp – men får den ikke allikevel. Sansynligivs fordi kommunene som mange andre arbeidsgivere sliter med å få tak i folk, men allikevel? Skal man la folk ligge rundt uten hjelp? Finnes det folk muligens utenfor Norges grenser som både har lyst å hjelpe, lyst til å jobbe, og ikke minst kunne trengt lønna? Ja, det gjør det helt klart, men det er jo et byråkrati uten like man må gjennom for å få dem hit for å jobbe, med mindre det dukker opp noen fra EØS-land.
Catalyzator, du er et godt menneske. Du orker knapt å hjelpe deg selv, allikevel stiller du opp og hjelper din mor. Klart man gjør det når man kan, men allikevel, jeg lurer på hvor du tar kreftene fra.
Æsj, den kommentaren her ble vel bare rot, jeg gidder ikke lese gjennom og sensurere meg selv. Avslutter her med en takk for bloggfølget så langt i 2007, for alle gode tanker, lattere, glimt fra garasjen og et annerledes liv enn jeg selv lever. Håper på et like fint følge neste år, og også at livet ditt kan bli enklere og bedre ved at du omsider får den hjelpen du trenger. En dag skal jeg på tur over grensen, kommer jeg over B12 1000 så handler jeg! Da får du bare pent fortelle lindis hvor garasjen ligger så hun får levert på trammen! 🙂