POLITISK KOMMENTAR:
Jeg leser på nettavisen til Moss Avis: GROV OMSORGSSVIKT
Og kommenterer følgende:
Det er skandaløst at mennesker som i sakspapirer blir deffinert som hjelpetrengende, og dette på et elementært grunnleggende nivå som daglig mat og medisinsk behandling, ikke mottar slik hjelp fordi systemet bare dytter ansvaret videre og videre og videre i det uendelige.
Personlig har jeg fått tilkjent et prøvevedtak med Personlig Assistent, men hva hjelper det når det ikke er mulig å finne en slik person for ansettelse til de sårt tiltrengte 5 timer pr uke (1 time daglig) …….. Jeg spiser fremdeles mat en gang pr dag, med hjelp av en “nabo” og der har nå min sak ligget i håpløshet i snart ett år…..
Selv om dette, min sak, gjelder i Rygge kommune så er det nok et talende eksempel for hele det Østlandske Velstandsfylket, for ikke å snakke om vårt gode fedreland Norge som helhet……. 
En liten “siste dagers oppsummering” om og av Catalyzator…..
Jeg Var ute en liten tur med CataCråssern ikveld igjen.
Bare i hagen rundt garasjen her og med kameraet i handa
pluss Gularsj og Svartingen hakk i hæla…. (bakhjula)
Denne Cråssern fungerer supert på “normal” vei å er lettkjørt.
Men på grunn av styret og slag fra framhjula i humpler osv er den
håpløs i “terreng” og den har jo ikke det jeg kaller terrengegenskaper
med unntak av at den er råsterk å kan lures ut i det meste med litt
terror og gjennomtenkt teknikk…..
Dersom jeg derimot tenker meg en ny karriere som omgivelsesfotograf
er den jo helt perfekt og midt i blinken for å sitte hvilende med kameraet
i handa å studere alt som skjer rundomkring meg mens jeg trekker inn
etterlengtet frisk luft og knipser litt Gule og Svarte apekatter……
Min nye ergoterapeut var her på fredag og hun virket veldig forståelsesfull,
men hun har jo en sjef…. og regler å følge…. så vi får se…..
Hun noterte mitt ønske om liftlem til bil’n min og tok mål, samt rampe inn på
verandaen foran inngangen min her for å få CataCråssern lettere tilgjengelig.
Dersom ho får gjennom dem tinga så kan jeg ta den med til storsenteret
å shoppe julegaver HELT SELV I ÅR Hehehe :D))) Det viktigste blir vel
at jeg da kan “gå” tur med venner når jeg har krefter til det og vi kan da
møtes på litt mer “gå-vennlige” steder enn her ute i bushen……
MEN…. en ny ting kommer antageligvis å det er kontorstol til PC-hjørnet
mitt her så jeg har det behageligere når jeg sitter her å fippler webting….
Jeg har også egenhendig invistert i en “miniLapTop” nå til å kunne bruke
når jeg ligger horisontalt. Er så grusomt kjedelig å glo i svarte taket…..
Men til det må jeg nok få tak i et “sengebord” først…..
Akkurat nå…..
Ja… rettere sagt de siste 12 månedene…
er min ME-problematikk inne i en slags ny fase (‘o’)
En fase som omhandler fryktelig mye frustrasjon og selvmotsigelser…..
Hjelpemiddler og tilrettelegging…
For å få til slike hjelpeting så må en jo fokusere på deffektene
og problemene som sykdommen(e) skaper….
Legen sier jeg må fokusere mindre på at jeg er syk….
Hvordan planlegge hjelpebehov og hjelpemiddler dersom en ikke fokuserer
på deffektene og hvorledes kroppen svikter ?….
Deprimerende situasjon… *sukk*…
Humøret stiger itakt med kroppens trivsel på kortison….
Dessuten har jeg det morro med noen nye “leketøy” nå…
Vanligvis gjøres utprøving av slike hjelpemiddler FØR bestilling….
Utprøving av slikt “leketøy” er nok smart tror jeg…..
Her har jo hjelpeapparatet svikta meg totalt å jeg har hverken erfaring
eller kompetanse på slikt utstyr som tilsier at jeg kan vurdere det selv….
å jeg veit heller ikke hva som finnes av slikt som kan være til hjelp for meg.
Det eneste jeg kan vurdere er min bekvemmelighet i den gitte situasjon.
Og hvor langt slikt utstyr kan presses over evne med utfordrende teknikk
dersom en tileksempel snakker om en slik CataCråsser…..
Derimot er jeg jo på kortison nå og da har tåka i tenketingen forsvunnet i
takt med mageproblemer og andre småting som gjør livet mitt langt enklere
å leve…. men uvant (‘o’) Tenk å ha normal do-mave a ?….
Å ikke få mageknip og stopp-splæsj-stopp av å spise….. Uvant ja !
Synd jeg ikke kan ha det sånn hele tiden….
Bare noen få uker av gangen å så er det “hverdagsliv” igjen…
Disse dagene bruker jeg nå hektisk til å teste, lete info, planlegge
konstruktivt og samtidig prøve å få lagret opp mat og ting til neste
“periode” ifall den blir like ille som forrige…..
Å sånn går dagene…..
Det høres kanske ut som jeg får gjort mye…. Men neida….
Jo på en måte så får jeg jo gjort utrolig mye i sammenligning med
vanlige dager… men det meste skjer via sporadisk telefonbruk og
jeg bruker nok opp mye dyrbar energi som kunne vært brukt til å
kjøre tur i bygdelandskapet å nyte frisk luft…..
Men…. hvem vet om bedre tider kommer….
isåfall er jeg startklar med mine nye motoriserte “ben”….
Jupp _,,,_c”,)_,,,_ Jeg er her ennå… men….? Alternativet frister…… ikke…?
